Karakterutvikling – Checklist

Karakterutvikling – Checklist


Av alle karakterene som har levd i hodet mitt har jeg en soleklar favoritt. Grunnen til at jeg forelsket meg i han er at det var så utrolig lett å skrive fra hans perspektiv – å klatre inn i hodet hans og se verden gjennom hans øyne.

Det var lett fordi jeg kjente han så godt. Jeg kunne plassere han i hvilken som helst situasjon og vite akkurat hvordan han ville reagert. Jeg kjente til hans hemmelige mellomnavn, hans foretrukne klokkemerke, hans mest brukte banneord, hans uvaner og hans morgenrutiner. Var alle disse detaljene med i historien? Nei. Men å vite om dem ga meg en trygghet som gjorde skriveprosessen morsommere og karakteren mer ekte.

Ingen kan fortelle deg hvordan, når eller hva du skal skrive. Ingen kan fortelle deg hva som skal til for at dine karakterer skal skinne, og jeg skal heller ikke prøve. Dette er kun en liste over noen spørsmål du kan stille deg selv for å bli bedre kjent med hovedrollen i din fortelling.

Har du tenkt på…

DIN KARAKTERS KROPPSSPRÅK
Det sies at syv prosent av kommunikasjon skjer gjennom ord, mens resten tolkes ut fra tonefall og kroppsspråk. Det er så klart vanskelig å oppnå samme tall i en skriftlig historie, men absolutt noe å tenke på når du skriver. Personene i fortellingen kan få liv gjennom kroppsholdning, stemmeleie, blikk-kontakt og hva andre observerer om dem.

Jeg har en venn som umiddelbart beundres av alle hun møter. Hun smiler når hun hilser på deg. Hun husker navnet ditt uten å måtte spørre to ganger. Hun lener kroppen sin mot deg når dere snakker. Jeg kjenner en som løfter haka og strammer leppene når han blir irritert – et mislykket forsøk på å skjule følelsen – og en annen som heller stirrer rett på deg med rynkede bryn.

En ting er å kunne høre karakteren din – å vite hva han eller hun ville sagt – men ekte mennesker kan også ses.

DIN KARAKTERS SPRÅK
Alle snakker sitt eget språk. Vi kan selvsagt ha forskjellige dialekter, men det er også andre kjennetegn som skiller oss fra hverandre. Noen tar tenkepauser mens de snakker («Jeg møtte han… åh, hva heter han? Thomas! På butikken…») mens andre nesten ikke trekker pusten i det hele tatt.

Hvordan er din karakters språk?

DIN KARAKTERS EIENDELER
Hva slags stol foretrekker en pirat? Hva ville Voldemort reddet fra en brann? Hva slags ting eier din karakter? Av alle smykkene jeg eier, er det kun ett jeg faktisk bruker. Det er et kjede med en gullfarget måne, alt for billig til å være ekte gull. Grunnen til at jeg alltid har det på, til tross for at jeg hater å bruke smykker, er at det representerer noe spesielt for meg. Jeg elsker stjerner og planeter. Jeg elsker alt der ute i verdensrommet som jeg ikke helt forstår meg på. Jeg elsker månen. Hadde jeg vært god i realfag ville jeg blitt astrofysiker.

Hvilket smykke bruker din karakter? Hvilken t-skjorte er favoritten? Hvorfor?

DIN KARAKTERS REAKSJONER
… til ting du selv opplever. Neste gang du får servert kaffe latte med helmelk selv om du bestilte med lettmelk, spør deg selv, “Hvordan ville min karakter reagert?” Ville han sagt ifra på en vennlig eller irritert måte? Ville han heller unngått konfrontasjonen og drukket den likevel?

Det som er så flott med å være forfatter er at alle opplevelser er en mulighet til å skape mer realisme i det du skriver. Nettopp blitt dumpa? Kjipt. Men hvordan ville din karakter reagert? Hvordan ville han uttrykt savnet og sorgen, og skuffelsen over å ha blitt avvist?

DIN KARAKTERS PDA
PDA – public display of affection. De fleste har en eller flere de er glad i. Mennesker de setter høyere enn andre. Hvem er din karakter glad i? Hvordan viser de det?

Når jeg sier «public display of affection» mener jeg foran andre karakterer, men også foran leseren. Jeg skrev en historie en gang der hovedrollen var overfladisk og kald, og de fleste dialogene var preget av at han alltid bar en slags maske som skapte emosjonell avstand mellom han og de andre karakterene. Da er det lett å falle i fellen “han distanserer seg fra mennesker, inkludert leseren.” Så jeg ga han et hjerte gjennom den svartkledde, deprimerte lillesøsteren. Med henne var han ærlig. Med henne prøvde han ikke å være morsom og småfrekk. Han så henne inn i øynene og spurte hvordan hun hadde det. Når han var lei seg la han seg på gulvet ved siden av sengen hennes, og der lå de parallelt og stirret i taket sammen. Det var så langt jeg kunne gå innenfor grensene satt av hans personlighet, men det holdt akkurat.

Hvem er din karakter glad i? Hvordan viser han det?

DIN KARAKTERS SINNE
Når jeg blir sur på noen, slutter jeg å snakke til dem. Jeg slutter ikke å ta telefonen, men jeg er ikke lenger den som ringer. På fest snakker jeg med alle andre, ser på alle andre og danser med alle andre enn dem. Det er en totalt ufrivillig reaksjon som kommer av at jeg er latterlig konfliktsky. Hvis noen rettet en pisol mot hodet mitt ville jeg sikkert prøvd å bytte samtalemne til ukens episode av The Walking Dead.

Hvordan uttrykker din karakter sinne? Det som er interessant med intense følelser er at vi reagerer så utrolig forskjellig. Noen visualiserer konfrontasjon, noen ignorerer, noen bruker ord og noen bruker knyttnevene.

DIN KARAKTERS DEFINERENDE ØYEBLIKK
Hva førte til at han har problemer med å knytte seg? Når begynte hun å skru lyset av og på tre ganger før hun legger seg? Når ble han alkoholiker? Når ble hun hippie? Du har allerede gitt karakteren din noen personlighetstrekk – utadvendt eller innadvendt, kalkulerende eller intuitiv, lur eller naiv – men prøv å skriv scenen som ledet til det, øyeblikket som forandret alt.

DIN KARAKTERS ULTIMATE MÅL
Forhåpentligvis vet du hva din karakters mål er innenfor historiens rammer (Harry vil bekjempe Voldemort, Nemo vil hjem, Frodo vil… et eller annet med den ringen). Men hva er din karakters mål i livet? Eventuelt: har din karakter et sånt mål? Suksess, barn, penger, kjærlighet, veldedighet… Hva skal til for at din karakter kan ligge på dødsleie og tenke «Alt i alt gikk dette jæskla bra»?

DE ANDRE
Du kan fortelle uendelig mye om en karakter gjennom andres oppførsel rundt dem. Blir han stadig avbrutt? Trekker folk seg nærmere når hun kommer inn i rommet?

Det fantastiske med å bruke andre karakterers oppførsel er alt protagonisten slipper å si selv. Du slipper å måtte ha en karakter som beskriver seg selv som tiltrekkende, fordi jentene rundt han sier det med blikket sitt. Du slipper å måtte fortelle leseren at han er utadvendt, fordi alle på festen kjenner han. Han må ikke åpne historien med «Jeg er en bråkmaker» fordi lærernes strenge blikk er limt til han hele skoledagen.

Å bli kjent med noen på denne måten føles ekte. Vi observerer mennesker rundt oss og trekker konklusjoner. Veldig sjeldent sier folk «Hei, jeg heter Lars og alle syntes jeg er morsom.»

Å bli kjent med en karakter er å bli kjent med et menneske. Når du møter en person for første gang registrerer du deres utseende, stil, kroppsspråk og utstråling. Etter hvert vil du legge til mer og mer i ditt mentale kart over deres personlighet – hva de liker, hva de misliker, hvordan de snakker, hvordan de behandler andre, og hva som er viktig og uviktig for dem. Jo mer du vet, jo lettere er det å beskrive denne personen. Du trenger ikke å si alt, men du vet nok til at det du sier, det sier du med total overbevisning.